Dette er en av de blomstene jeg har sådd en gang, og siden har den sørget for seg selv. Veldig kjekt, for den sår seg inn på nye uventede steder og jeg liker den tilfeldigheten det skaper.
Agurkurt, Borago officinalis, er en ettårig plante. Navnet har den nok fått fordi den dufter og smaker litt agurkaktig. Den er vanligst i blå, men jeg har den altså i hvit. Plantene blir ca 50-70 cm høye, med lysegrønne blader med masse små hvite hår på. Rimelig vanlig i salg, du kjøper den som frø på nyåret (eller nå om du finner den i en salgshylle), og sår den direkte ut i bedet på våren.
Blomstene er spiselige, og populære å bruke som dekor på maten i fancy restauranter, det er da kun selve kronbladene man spiser. Man kan for så vidt spise resten av planten også, men den er full av stive hår, så da må du begrense deg til de yngste bladene skal det bli trivelig.. Men ja, spiselig, og har blitt brukt innen urtemedisin, les om det her.
I tillegg til å være spiselige, så har de skikkelig insektstekke. Både humler og bier summer ivrig rundt disse :)
Jeg veit ikke helt hvorfor jeg er så glad i agurkurten. Det er jo ikke akkurat en klassisk skjønnhet og den roper ikke høyt i bedet, men den er litt annerledes, og veldig vakker tett på, og ikke så dum i en vase om man kan like blomster som er litt lavmælt og rare. Og det kan jeg, kan du?
The post Agurkurt! appeared first on Moseplassen - livet i hagen.
.jpg)
.jpg)
